Aktuelt og nyheter

Her finner du nytt om stort og smått som rører seg på Horten Dyreklinikk, i bransjen og nærmiljøet

Periodontitt (Pyréa)

Tennene er et helt essensielt verktøy for hunden, og kanskje spesielt aktive tjenestehunder. God tannhelse er viktig for en hunds trivsel, velvære og generelle helse, ikke bare i munnhulen.

Tannproblemer kan være vanskelig å oppdage og det kan være smertefullt, selv om hunden ikke viser tegn på det. Argumentet «men han spiser jo», er IKKE godt nok.
 
Tannsykdommer er den vanligste sykdomsgruppen på hund og forekommer oftere enn traumer, ortopediske problemer og hudsykdommer. Tenner og tannproblemer er et omfattende tema, og jeg vil derfor dele opp denne artikkelen i 2 deler. Den første delen vil dreie seg om tenner generelt, den vanligste tannsykdommen periodontitt, og hvordan oppdage og forebygge problemet.
 
Periodontitt – er tannstein et problem?

Periodontitt, også kalt pyréa, er i særklasse den vanligste tannsykdommen på hund og katt og er en betennelsestilstand som kan involvere periodontalligamentet (festeapparatetet som holde tanna på plass), gingiva (tannkjøttet) og kjevebeinet. 80 % av hunder over 2 år har betennelse i tannkjøtt eller grader av periodontitt. Problemene oppstår som regel ved at plakk (bakterier, protein og sukkerstoffer) legger seg som en film på tennene. Når bakteriene dør, mineraliseres de og danner tannstein. Når tannstein legger seg under tannkjøttranden på tanna utvikles gingivitt (tannkjøttbetennelse). Dette sees som rødme og økt tendens til blødning i tannkjøttet. Denne betennelsen kan stoppes ved tannrens og forebygging av plakk og tannstein.  
 
Etterhvert forandrer bakteriene seg og danner mer sykdomsfremkallende bakterier. Betennelsen sprer seg så til periodontalligamentet og knokkelvevet. En lomme dannes rundt tanna, og gingiva trekkes seg ned mot røttene på tanna. Denne prosessen kan stoppes her, men varige skader har oppstått. Hvis det får fortsette, vil kjevebeinet videre brytes ned og tanna vil løsne. Bakteriene kan også gå i blodstrømmen og gi betennelser i lever, lunger, nyrer og hjerteklaffer. Studier hos mennesker viser at mennesker med tannproblemer lever betydelig kortere enn andre, og det er naturlig å trekke samme slutning om hund.
 
Plakken og tannsteinen er starten på problemet og kan ofte ligge som et lag over tanna og «dekke over» utviklingen så den ikke oppdages like lett. Tannstein blir ofte tatt lett på, det er «normalt» og tennene blir ikke renset og sjekket i narkose. Resultatet kan være en hund med smerte, organpåvirkning eller rett og slett en tannløs hund. Så JA, tannstein er et problem.
 
 
Forebyggelse og behandling
 
Det er svært individuelt hvor mye tannstein og tannsykdommer en hund utvikler. Dette avhenger av fóringsvaner, tannstilling, forebyggelse og arvelige faktorer. Forebyggelse av tannstein kan gjøres på flere måter, gjerne sammen. Gnaging på spesielle biteleker, bein og bruksprodukter kan hjelpe. Margbein er IKKE idéelt, da det er så hardt at hunden kan knekke av flak av emaljen, eller større deler av tennene. Velg riktig gnageleke/bein, en smaks- og kaloririk «stix» som slukes ned på høykant hver dag vil ha tilnærmet ingen effekt, bortsett fra på vekta. Type fór kan også ha mye å si. Spesielle tørrfór med store biter som hunden må bite ordentlig gjennom vil være langt bedre enn fersk- og bløtfór. Mindre plakk vil legge seg på tennene og det dannes ikke like mye tannstein.
Det grepet som forebygger aller best er tannpuss, helst daglig. Tannpuss er ofte kontroversielt for eier og fører, men på hunder som får tannstein fort, har tannstillingsfeil eller begynnende periodontitt kan dette være helt nødvendig.
 
På den årlige helsesjekken er det viktig at munnhule og tenner blir sjekket ordentlig. Små frakturer/skader, slitasje eller tegn på gingivitt eller periodontitt vil indikere en tannrens i narkose. Da blir tennene renset skånsomt med en ultralydscaler, tennene blir polert, en sonde måler lommene rundt tennene og det bør tas tannrøntgen av alle mistenkelige tenner. Der fleste hunder bør ha sin første tannrens i 2-4 års alder, og de fleste har behov for en årlig rens fra 5-6 års alder. Mange problemer oppdages først ved undersøkelse og tanrøntgen når hunden er i narkose. At gliset SER bra ut er ikke nødvendigvis realiteten. Noen skraper tannstein selv, men dette er absolutt ikke å anbefale. Man lager riper i tennene som bakterier kan trenge gjennom og tannstein vil feste seg lettere på tennene. Man blir heller ikke kvitt den verste tannsteinen som sitter under tannkjøttranden. Periodontitt kan som forklart over stoppes, men ikke repareres. Har nok tannkjøtt trukket seg vekk, kjevebeinet har begynt å brytes ned og tannen mistet festet sitt, da er eneste behandling tanntrekk (kirurgisk ekstraksjon). Når tenner opereres ut på hund kan det også bli kostbart, og det dekkes sjelden av forsikring. Det krever mye arbeid, røntgen må tas, det kan innebære langt tid i narkose med overvåkning, dyre instrumenter brukes og veterinærene bør ha videreutdanning eller kurs i tannarbeid. Målet må alltid være å unngå at man må operere ut tenner. Derfor, sjekk tennene ordentlig og rens dem før det er for sent.
 
Hvordan oppdage tannproblemer?
 
Det er svært lurt å tilvenne hunden det å kunne titte den ordentlig i munnen. Ting å se opp for kan være dårlig ånde, rødme i tannkjøttet, tannstein eller blottlagte tannhalser. Knekte tenner, små skall som har brutt av, slitasje eller misfargede tenner bør også undersøkes av veterinær. Noe av det aller viktigste å tenke på er at hunden svært sjelden gir ordentlige tegn på smerte i munnhulen. En hund som kun tygger på den ene siden av munnen kan ha smerte på den andre siden og har ofte mye tannstein kun på den ene siden. Noen kan være mindre interessert i å spise tørrfór eller gnage på bein, noen slipper fórkulene ut av munnen eller slippe bitegjenstander lett. Hunder som sover mye eller «har blitt gamle», kan også være tegn på smerte. Men som sagt, de fleste hunder viser nesten ingenting. Det er svært vanlig at hundeeiere som i forkant av en tannbehandling ikke har merket noen ting på hunden, beskriver at de har fått «en helt ny hund» etter tannbehandlingen. Mange tror ikke at tannproblemer er vondt, da pleier jeg å spørre: «Har DU hatt tannverk?»
 
Så – ta tannhelse på alvor. Tannstein er ikke nødvendigvis bare tannstein og tannproblemer har mer å si for hunden enn mange tror. Ta en titt inni der! «Look and you will find».
 
 
Ordliste:
 
Gingiva – tannkjøttet
Gingivitt – tannkjøttbetennelse
Periodontalligamentet – tannens feste i kjevebeinet
Fraktur – brudd (knukket tann)
Tannhals – mellom krone og rot
Emaljen – tannens ytterste lag og kroppens hardeste materiale

Tilbake