Aktuelt og nyheter

Her finner du nytt om stort og smått som rører seg på Horten Dyreklinikk, i bransjen og nærmiljøet

Gastroenteritt

Diagnose
Akutt uspesifikk gastroenteritt refererer til fordøyelsesbesvær. Det er et svært vanlig, og som regel ufarlig problem for hunder og katter, og det kan ha mange ulike årsaker. Noen av de hyppigste årsakene til akutt gastroenteritt er en endring i dietten til et nytt merke, eller type mat, at dyret spiser noe han eller hun ikke burde, milde gastrointestinale virusinfeksjoner, Bakteriell ubalanse i tarmen, eller reaksjon på medisinering.
Ofte vil den eksakte årsaken aldri bli kjent etter at symptomene forsvinner.

En veterinær setter vanligvis diagnosen akutt uspesifikk gastroenteritt basert på symptomene du beskriver, hos et dyr som har normale vitale tegn og en ellers normal klinisk undersøkelse.
De vanligste symptomer på akutt gastroenteritt er oppkast og/eller diaré.

De fleste ganger, er den nødvendige behandlingen for akutt gastroenteritt minimal, om noen overhodet, men av og til kan en hund eller katt kan miste så mye væske at svakhet, dehydrering og tap av matlyst oppstår, og i slike tilfeller vil et opphold hos veterinæren være nødvendig for behandlingen. 

Akutt uspesifikk gastroenteritt er en ubalanse i fordøyelseskanal av ukjent opprinnelse. Det er en diagnose som settes ved «ekskludering», noe som betyr at veterinæren kan konkludere med at en hund eller katt har akutt uspesifikk gastroenteritt, bare etter å ha vurdert andre mer alvorlige årsaker til symptomene, og ofte etter å ha utført tester for å evaluere og eliminere alle andre sannsynlige muligheter. Akutt uspesifikk gastritt er vanligvis en mild, selvbegrensende form av magesyke som forbedrer seg selv etter 24 til 48 timer. 

Gastroenteritt: Dette er en samlebetegnelse som refererer til betennelse i mage og tarm, av enhver opprinnelse. Noen typiske identifiserbare årsaker til gastroenteritt bør vurderes før en presumptiv diagnose av akutt uspesifikk gastroenteritt settes. Fremedlegemer (plastleker, bein, kluter) kan blokkere fordøyelseskanalen. Selv uten obstruksjon, kan visse fremmedlegemer forårsake gastroenteritt. Alvorlige tarmvirusinfeksjoner, som parvovirus hos hunder, kan føre til en kritisk grad av gastroenteritt som krever intensiv behandling i de fleste tilfeller; en spesifikk utført på avføringen kan bekrefte eller utelukke parvovirus. Kjemikalier i mange varianter kan forårsake gastroenteritt, inkludert vaskemidler og såper, men også foreskrevne og reseptfrie legemidler. Selv enkelte matvarer som vi mennesker liker, kan forårsake gastroenteritt hos våre kjæledyr, noe som er en av grunnene til at matrester ikke skal fôres til kjæledyr. Bakteriell gastroenteritt kan oppstå hvis kjæledyr spiser gammel, skjemt, eller råtnende mat. 

Kolitt: Kolitt er betennelse i tykktarmen, som er en vanlig årsak til diaré som inneholder slim eller blod, og vanligvis forårsaker stor anstrengelse og «hast» ved avføring.

Kolitt kan være en del av en inflammatorisk prosess som påvirker hele fordøyelseskanalen (produsere både oppkast og diaré), eller det kan forekomme på alene, og forårsake diaré som beskrevet. Stress (nye kjæledyr i huset, lyder, anstrengelse etc.) kan forårsake en primær kolitt og assosiert diaré, en tilstand som ofte er referert til som "nervøs tarm." En annen årsak til kolitt er spredning av visse bakterier eller protozoer i tykktarmen. 

Gastroenteritt og kolitt løses med korrekt behandling, og fjerning av utløsende årsaker. Ved akutt, uspesifikke gastroenteritt, vil behandling hos veterinær stort sett kun gjennomføres dersom komplikasjoner som dehydrering er tilstede, hvis kjæledyret opplever ubehag, eller hvis du er bekymret for at symptomene synes å være mer alvorlig hjemme enn hva som er tydelig for veterinæren under undersøkelsen. Oppfølging på klinikk, og tester utføres etter behov og tilpasses ditt dyr.
Dersom symptomene kommer tilbake, bør dyret følges opp hos veterinær med ytterligere diagnostikk, for å avdekke en mulig bakenforliggende årsak, eller annen sykdom.

Å leve med diagnosen:
Kortsiktig pleie av dyr med akutt uspesifikk gastroenteritt dreier seg om å stoppe oppkast og/eller diaré, og å hindre sekundære symptomer ved tap av væske og næringsstoffer. Sekundære symptomer inkluderer tap av appetitt, dehydrering, og endringer i blodelektrolyttnivåer. Disse symptomene kan i seg selv bli livstruende, men oppstår kun i et mindretall av pasienter med akutt uspesifikk gastroenteritt.

Din veterinær vil kunne fortelle deg om ditt kjæledyr ser ut til å ha et mildt eller et alvorlig tilfelle basert på kliniske tegn, som hydreringsgrad, og så videre. Med egnet støttebehandling, kan selv de mest alvorlige tilfeller av akutt uspesifikk gastroenteritt som regel kureres. 

Eventuelle medisiner bør diskuteres med din veterinær, og vil bli foreskrevet ved behov. Som hovedregel er ikke antibiotika indikert!

Hydreringsgrad og elektrolyttbalansen er enkelt å håndtere hvis dyret fortsetter å spise og drikke tilnærmet som normalt. Imidlertid kan oppkast forårsake irritasjon i magesekken (gastritt) og til og med vann kan være irriterende for magen. Gi aldri noe i munnen mindre enn en time etter oppkast, med mindre du blir bedt om å gjøre det av veterinær. Diskuter passende væske- og næringstilførsel med din veterinær basert på alvorlighetsgraden av symptomene. 

Symptomene kan være så alvorlige at ditt dyr må få væske intravenøst ​​(IV) for å opprettholde tilstrekkelig hydreringsgrad, og elektrolyttbalanse. Dette kan gi mage og tarmkanalen nok tid til å komme seg fra betennelsen, og forbedre tilstanden, uten livstruende dehydrering. 

Renslighet og hygiene er et kritisk punkt. Dyr som føler seg kvalme, kaster opp, og har diaré kan ofte ikke opprettholde vanlig renslighet (avføring, urinering). Dersom oppkast, diaré og/eller urin tilgriser dyrets pels og hud kan dette forårsake hudbetennelse/irritasjon, infeksjon, og alvorlige sekundære problemer. Å hjelpe dyret å holde seg rent, er en viktig del av å forebygge forverring av problemer, samt redusere risikoen for smitte til mennesker. Mange årsaker til oppkast og diaré hos dyr kan overføres til mennesker, spesielt mennesker uten tilstrekkelig fungerende immunforsvar (babyer , eldre mennesker, mennesker som får kjemoterapi eller som har HIV/AIDS). Sørg derfor for hygieniske forhold, inkludert bruk av hansker ved håndtering av diaré eller oppkast, vask hendene før du berører noe annet, og unngå kontakt mellom ansiktet og kjæledyrets ansiktet eller pels. 

Langsiktig behandling er sjeldent aktuelt, fordi akutt uspesifikk gastroenteritt er en selvavgrensende sykdom, som ikke bør kreve behandling i mer enn 48 timer. Hvis symptomene ikke har forbedret seg betraktelig, eller er fullstendig løst etter 48 timer, kan det enten være en sjelden kraftig episode (som kan kreve ytterligere 24 timer før dyret er friskt igjen), eller en annen sykdom kan være opphav til symptomene, og bør forsøkes løst. En viktig del av etterbehandling ved akutt uspesifikk gastroenteritt er forebygging.

I ettertid kan det være det var en klar identifiserbar årsak til symptomene: søppel eller mat som du senere oppdager at dyret ditt har fått tilgang til, et fremmedlegeme som går ut med avføringen en eller to dager senere, eller noen som nevner at han/hun ga dyret et bein eller annet upassende fôr. Dette er vanlige situasjoner, og de gir deg muligheten til å unngå gjentakelse, siden dyret har vist symptomer som en konsekvens. Noen kjæledyr har "følsomm mage" og de ​​minste endringer i kostholdet kan føre til akutt uspesifikk gastroenteritt. 

Behandling:
Den viktigste umiddelbar behandling er «hvile» for tarmkanalen. Hos dyr med bekreftet akutt uspesifikk gastroenteritt, er det viktig at du ikke gir noe i minst 1 time etter oppkast: fjern mat- og vannskåler. Diskuter med din veterinær, hva passende behandling er for ditt dyr. 

Fôring bør gjøres med en passende, og lett fordøyelig diett, som har lavt fettinnhold. Det finnes flere dietter din veterinær kan anbefale. En mager kokt fjærfe proteinkilde (for eksempel stekt kylling med huden fjernet) blandet med kokt hvit ris er ofte en god diett som også er lav i fett. Dette kan være en god korttidsdiett, men den er mangelfull på vitaminer og mineraler, og skal ikke gis alene i mer enn noen få dager. 

Det finnes en rekke gastrointestinale beskyttende legemidler (syrehemmere, intestinale anti-inflammatoriske medisiner, og antibiotika), noen av disse kan være aktuelle, avhengig av symptomene. Mer intensive behandlinger som, tømming av mage, intravenøs væske og intravenøs medisinering kan være nødvendig, og noe veterinæren bedømmer i hvert konkrete tilfelle.
 
Gjør dette:
 
• Gjenoppta fôring langsomt; små mengder og hyppige utforinger av spesialfôret, for eksempel 1/8 av et vanlig måltid hver 6. time i de første to dager. Dette vil bety at den daglige totalmengden er ½ av normal mengde. Denne fremgangsmåten unngår at man fyller, eller strekker gastrointestinal-traktus, og hjelper til med avhelingen. Hvis dette er godt tolerert (god appetitt, ingen oppkast), så kan du gradvis gjeninnføre den vanlige kosten, og vanlig måltidsstørrelse, i løpet av de neste dagene.
Sørg for å gjøre det i intervaller, f.eks ved at hvert måltid inneholder ¾ av spesialdietten og ¼ av den vanlige kosten for 1-2 dager, deretter ½ spesialdiett og ½ regelmessig osv. Hvis oppkast eller diaré gjenoppstår, bør du ta kontakt med veterinær.
• Hvile og restitusjon er viktig. Vær likevel klar over forskjellen mellom hvile og det å være sløv. Hvile betyr at hunden sover mer enn vanlig og ikke er så aktiv som normalt, men fremdeles like lydhør og alert som vanlig. Dette er i motsetning til apati, som innebærer svak respons på tilsnakk eller berøring, svakhet, økende problemer med bevegelse, og andre tegn på at dyret er alvorlig sykt. Hvis du ser apati eller andre typer alvorlige symptomer, bør du kontakte veterinær snarest. 
• Pass på at kjæledyret ditt alltid har tilgang til rent vann for å hindre dehydrering. Hvis kjæledyret drikker store mengder vann på en gang, og deretter kaster opp umiddelbart, unngå overstrekking av magen ved å tilby en kopp vann om gangen, med minst 15 minutters mellomrom, eller forsøk å gi isbiter i stedet for vann, slik at de smelter gradvis i bollen. 
• Administrere medisiner som anvist av veterinær. Din veterinær kan også hjelpe deg med anbefalt næringstilførsel basert på symptomene dyret ditt. 
• Innse at medisinske tester som røntgenbilder og blodprøver er nødvendig å eliminere underliggende og mer alvorlige sykdomsprosesser før en kommer frem til diagnosen.
Unngå:
• Ikke gi godbiter mens dyret heler. De fleste godbiter er ikke lett fordøyelige. 
• Ikke fortsett å gi en spesialdiett lenger enn nødvendig, spesielt hvis du gir hjemmelaget mat. Dyret trenger et balansert kosthold med riktige vitaminer og mineraler. 
• Ikke gi medisiner lenger enn opprinnelig anbefalt, med mindre annet er avtalt med veterinær. Selv enkle syrehemmere kan forårsake problemer, hvis gitt for lenge. 


Kontakt veterinær ved:

• Tilbakefall av symptomer, for eksempel hvis kjæledyret får oppkast eller diaré igjen, de nærmeste dagene eller ukene etter at du sluttet med behandling. 
• Enhver forverring av symptomer (for eksempel hvis kjæledyret fortsetter oppkast til tross for behandling) eller dersom nye symptomer oppstår (for eksempel hvis din hund eller katt, i tillegg til oppkast, nå er sløv). Dette kan være tegn på en underliggende sykdom som er mer alvorlig en akutt uspesifikk gastroenteritt. 
• Blodig oppkast eller blod i tarmkanalen (se beskrivelser under) er ofte tegn på forverring av problemer. Dog kan forekomsten av friskt blod i avføringen, av enkelt overtolkes, og det er ingen grunn til panikk. Sørg for å nevne det til dyrlegen, da friskt blod i avføringen tyder på at problemet er på nivå med tykktarmen, noe som kan avgjøre hvilke behandlinger som skal brukes. 

Vær oppmerksom på: 

Tegn som potensielt kan indikere en mer alvorlig tilstand: 
• Tjære lignende avføring, eller kaffegrut-utseende oppkast. Blod i magen vil raskt bli svart og koagulere på grunn av magens naturlige syrer. Det vil derfor, ved blodig oppkast, se ut som det er kaffegrut i oppkastet. Blodet som kommer fra tarmen vil bli fordøyd og danner en svart, tjæreaktig avføring, referert til som melena. Hver av disse symptomene indikerer en gastrointestinal blødning og man bør kontakte veterinær. 
• Hvis kjæledyret ditt ikke klarer å drikke noe vann i løpet av 12 timer eller ikke spiser på 24 timer, er en umiddelbar oppfølging anbefalt. 


Tilbake